Med NAV's pust i nakken..

 

Jeg nærmer meg et veiskille..

 

Jeg kjenner NAV puste meg i nakken, og om et øyeblikk (føles det som) må jeg rettferdiggjøre hvorfor jeg ikke "kan jobbe"..

...igjen...

 

#forvirret

#skremt

 

Aner ikke hva som er neste skritt for meg i forhold til NAV.

Legen sier jeg må lukte på status ufør, noe jeg har vært rimelig klar på hele tiden at IKKE er et alternativ!

 

"Skal da ikke gå hjemme resten av livet!!!! "

"Er du gal? Jeg skal da bli bedre!!! Må bare finne ut hvordan jeg kan bli meg selv igjen...! " 

"Ufør nei, DIT skal ikke jeg!" 

 

Og her sitter jeg...4 år etter...

Vært gjennom diverse opplegg og utredninger.

Etterhvert fått en diagnose og jobba MYE med meg selv!

Aldri jobba så hardt som dette før jeg, nå som jeg "ikke jobber"..

 

Har glemt hvordan det er å leve livet andre ser på som normalt..

Husker ikke lenger hvordan hverdagen min var før..!?

 

Noen ganger tenker jeg at jeg kanskje kunne prøvd å jobbe litt. 

Prøve meg, bare for å se liksom...

 

#kanskje ?

 

Helt til jeg drar på butikken, handler og ikke har nok energi til å ta ut varene av posen når jeg kommer hjem...

 

 

Jobben min i den nye hverdagen er barna, hjemmet mitt og meg.

 

I gode perioder handler jeg, henter lillesnuppi i barnehagen og lager middag.

Så må jeg hvile, for da har jeg ikke noe igjen som regel.

 

Jeg har barn som forstår og som er utrolig gode på å være stille.

Med stille mener jeg at de bruker innestemmen sin mer enn andre barn kanskje gjør.

 

De vet jeg ikke kan ha mye støy rundt meg, og etter noen år funker det innimellom å hvile sammen med dem, 

istedet for alene på et rom :)

 

#opptur

 

 

De største nedturene kommer ikke så ofte lenger.

 

Ikke fordi sykdommen er mildere mot meg, men fordi jeg har lært over tid hva jeg kan og ikke kan gjøre.

Kan vel si jeg er mildere mot meg selv :)

 

Jeg kan ikke være sosial når jeg vil..

Jeg kan ikke dusje når jeg vil...

Jeg kan ikke levere i barnehagen når jeg vil..

Jeg kan ikke kjøre bil når jeg vil...

Jeg kan ikke vaske hus når jeg vil...

Jeg kan ikke legge barn når jeg vil...

Jeg kan ikke reise når jeg vil...

 

Jeg kan rett og slett ikke leve etter viljen eller ønskene mine.. 

MEN!!!!

 

Jeg KAN være sosial...

Jeg KAN dusje...

Jeg KAN levere i barnehagen...

Jeg KAN kjøre bil...

Jeg KAN vaske hus...

Jeg KAN legge barn...

Jeg KAN reise...

 

Er snakk om tilpasse aktiviteter i forhold til energinivå og dagsform.

Det er vanskelig å planlegge noe i forkant, men jeg prøver :)

 

 

Innser at jeg ikke har mye å gå på...

 

Livet som husmor er jobben min...deltidsjobb.

Den forventer ikke noe av meg som jeg ikke kan utføre, eller krever arbeidsoppgaver jeg må utfylle

på en bestemt måte og til et visst tidspunkt.

Jeg jobber hjemmefra og har en FANTASTISK mann som arbeidspartner!

Han tar seg av de tingene jeg ikke klarer, og vi er et fantastisk team!!! <3

 

Jeg har til og med bevis på at ting funker ;)

Julegaven sønnene i huset gav oss til jul sier så mye!!!!

De var på handling helt selv, og de NAILA det!!! ;)

 

De hadde kjøpt et bilde på KID.

Et helt enkelt hvitt bilde med teksten :

 

WE ARE SO GOOD TOGETHER!

 

Jeg var og er enda målløs...

 Enn at de gjør noe sånt, når situasjonen vår er som den er...

 

#gullhjerter

 

De får ikke være med på like mange ting som andre barn får.

Jeg kommer meg lite ut av huset, uavhengig av tid eller lyst- og svømmehall, kino osv..går bare en sjelden gang.

Utrolig hvor mye støy det er på slike steder... ;)

 

#ørepropper

 

Likevel er de glade i livet vårt, og om det de får ut av denne tilværelsen er å sette pris på hvor gode vi er sammen...

 

#saynomore

#snufs

#stolt

 

 

Realiteten av det hele er...

 

Jeg må ha livet som det er nå for å fortsette å være god sammen med mine.

For å ha et liv der jeg KAN...selv om jeg ikke bestemmer NÅR.

 

Så spørs det da, om jeg klarer å ordlegge det til NAV på riktig måte, og om de er på min side.

Om bevisene mine er sterke nok..

Om jobben jeg har gjort er god nok..

Om jeg må bevise mer..

 

Føler jeg har vært VELDIG på godfot med- og fått veldig god hjelp av dem frem til nå,

og krysser fingre for at vi fortsetter å finne gode løsninger sammen.

 

Om de løsningene heter AAP eller UFØRETRYGD er likegyldig for meg nå kjenner jeg.

De er bare et annet ord for "hjelp" i en vanskelig livssituasjon.

 

Livsløpet mitt blir ikke annerledes om ordet endres på papirene hos NAV.

Jeg er fortsatt på samme reise, samme vei..

Føler jeg per idag har det beste livet jeg kan ha under omstendighetene.

Må jo fortsette i samme spor da vel?!

Er noe som heter; don't mess with a good thing ;)

 

Så NAV...la meg fortelle hva som virker, så jeg kan fortsette å finne veien min til 

det gode liv <3

 

 

  

Sender ut klemmer fra ei tankefull lykkelita idag, til de som trenger det <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

8 kommentarer

Heidi

12.01.2016 kl.19:11

Kjenner følelsen. Eg har selv hatt ett liv der eg kun kan gjøre ting når eg selv klarer og ikkje når eg vil eller har muligheten. Det er ikkje noe godt. Men bruk tiden godt så klare du nok å komme deg enda lengre. Men ikkje forhast deg.

Lykke til :)

lykkelitakn

12.01.2016 kl.19:14

Heidi: Tusen takk for kommentar :) Nei det er ikke det, men holder fast ved tanken at jeg er heldig som KAN tross alt.. Håper livet behandler deg godt nå, og takker for gode råd og lykkeønskninger <3 Varm klem til deg!!!

12.01.2016 kl.23:19

Syns du e døkti æ 👏 Det e viktig å ta vare på sæ sjøl, å lær sæ å kjenn sine egne begrensninga. Kjenne mæ SÅ godt igjen i my av det du skriv! Bare at æ ikke har foinni nå svar på ka som funke for mæ enda da 😉 Kanskje en dag.... Det ser ut som du har foinni ut at hverdagen din funke bra no, å ingenting e bedre enn det. Da e det det samme ka som står på papiret 😊 You go girl 👏😘

lykkelitakn

13.01.2016 kl.10:56

Anonym: Så koselig å høre at du syns det :) Tusen takk!!! Høres ut som du har det tøfft selv også..Håper du får noe ut av skriveriene mine. Vil gjerne hjelpe <3 Har skrevet flere innlegg som du kanskje kan relatere deg til også om du har lyst å lese :) Jeg tror nok du finner din vei du også etterhvert, må bare ta tida til hjelp og huske å (unnskyld språkbruket) -gi litt f... i burde/skulle/må ;) Heier på deg!!! :D
Klem <3

Maria

13.01.2016 kl.19:26

Hei, Önsker å komme i kontakt med deg for å se på mulighetene for et samarbeid :)

Med vänlig hälsning Maria Tuflåt, landsansvarlig me&i Norge

lykkelitakn

13.01.2016 kl.23:14

Maria: Hei Maria :) Dette høres spennende ut! Kanskje sende meg en e-post på lykkelita.kn@gmail.com ?
Klem Kathrine :)

15.01.2016 kl.13:42

Ble anonym gitt 😊😊 Er ikke så garva i bloggeverden 😉 Men har lest flere av innleggene dine, å synes du er utrolig flink til å ordlegge deg 👌👏 Riktig god helg 💛

lykkelitakn

15.01.2016 kl.14:54

Anonym: Hehe, da er vi to ;) Tusen takk for det, og ønsker deg også ei kjempefin helg!!! ??

Skriv en ny kommentar

lykkelitakn

lykkelitakn

37, Trondheim

Jente på 36 år :-) Forlovet med mannen i mitt liv, mamma til 3 nydelige små barn (som kanskje egentlig begynner å bli store), og to småpuser da Hjemmeværende pr nå, prøver å finne ut hvordan man best lever et liv der kronisk utmattelse har tatt seg tilrette.. Elsker naturen, begynner sånn smått å finne ut at jeg liker å være kreativ- ta bilder, lage ting.. Veien blir til mens jeg går- denne bloggen fant jeg på veien ;-)

Kategorier

Arkiv

hits